I dag kom Chi ut til meg rett etter skolen. Det var nemmelig ingen hjemme, døren var låst og hun sto der uten nøkkel.

Hun satt og koste med meg lenge, lenge på trappa. Kjempe godt. Det er lenge siden vi har fått kost ordentlig. Etter en stund fikk jeg nok av kosen og begynte å gå litt. Også kom Chi og løftet meg opp i innhegningen.

Jeg satt lenge i innhegningen og koste meg. Men da det beynte å bli mørkt kom søsteren til Chi ut, og satt meg i buret mitt.

Nå er det lenge siden jeg skrev sist. Men nå må jeg prøve å begynne å skrive igjen. Det er bare det at det har hendt så mye.

Chi har jo blant annet begynt på videregående. Hun har mindre tid til meg nå ja, men de gangene hun ar tid er vi mye sammen. Det har også regnet en del i det siste, så det har også gjort at oppmerksomheten har vært mindre. Her om dagen var det faktisk snø! Men det er ikke det jeg skal prate om i dag. Det jeg skal prate om i dag er veldig trist.

Natt til i går ble det plutselig veldig stille inne i buret til Lurvelegg. Jeg prøvde å drikke litt vann av vannflaska mi for å se om jeg fikk noen reaksjon, men ingen ting. Så begynte det å gå utover dagen, men fortsatt ingen ting. Men så etter en lang, eng stund kom moren til Chi ut sammen med Ari (hunden). Da hun kom ut gikk hun en liten tur bort til oss for å se hvordan vi hadde det. Hun stoppet foran buret til Lurvelegg og stakk hånden inn i buret hennes noen ganger, mens hun sa navnet hennes (Lurvelegg altså) et par ganger. Så gikk hun inn i huset.

Veldig fort etterpå kom søsteren til Chi ut. Hun satte seg ned foran buret til Lurvelegg og etter en stund begynte hun å gråte. Jeg ble veldig nysgjerrig. Så da Chi kom ut bare en stund senere. Ba jeg henne om å slippe meg ut. Hun gjorde ikke det, ikke med en gang. Førts satt hun bare lenge å pratet rolig til søsteren sin. Så hørte jeg navnet mitt ble nevnt og så slapp Chi meg ut av buret.

Jeg gikk bort til buret til Lurvelegg og stakk snuten inn i buret hennes. Men hun kom ikke bare lå der stille i buret. Jeg prøvde å få henne til å reise seg og komme bort til meg, men fortsatt ingen ting. Det luktet litt rart av henne også. Jeg kikket opp på Chi og jeg ble trist. Kanskje det var slik Lurven forsvant også, drømte så fint at hun ikke ville stå opp?

Etter en stund satt Chi meg inn i buret igjen. Og jeg gikk bort å la meg i en krok. Så etter noen ord til søsteren sin gikk Chi inn igjen, mens de andre ordnet en del med den stive Lurvelegg. Jeg skjønner ikke dette helt, men jeg skjønner at det som har hendt ikke er bra...

I dag har det vært fint vær, og jeg har vært ute å løpt i innhegningen. Buret til Lurvelegg er tomt og jeg føler meg ganske ensom. Chi sier at hun kanskje skal flytte meg inn nå sånn at jeg ikke blir så mye allene. Grunnen til at jeg sto ute var jo fordi jeg savnet Lurvelegg inne. Jeg har også vært ganske trist å stille i dag. Jeg savner Lurvelegg...