I dag kom Chi ut til meg etter at det hadde blitt mørkt. Hun og Ari (hunden) satt ute hos meg en god stund, men jeg var ikke akurat i kose humør da. Jeg hoppet litt rundt i snøen og gravde en del, det er faktisk litt grønnt grass igjen langs hus veggen. Etter en stund satt Chi meg inn igjen. Inni buret ventet det meg et eple, en matskål og nytt ikke frosent vann i vannflaska.

Men nå tror du sikkert det var alt jeg fikk være ute i dag. Men der tar du feil! For de siste dagene har jeg nemlig holdt på med å gnage meg et stort hull i buret mitt, slik at jeg kan gå ut og inn som jeg vil. Stesøsteren til Chi har riktignok lagt en planke foran hullet. Men da jeg skulle gomle litt på eplet fikk jeg dyttet borti planken så den datt ned og jeg kom meg ut!

Etter å ha løpt en stund ute fant jeg ut at jeg skulle gå bort til vinduet til Chi. Etter at jeg hadde tassa utenfor der en stund kom Chi og kikket ut av det åpne vinduet og ropte på meg. Så løftet hun meg inn i huset (vinduet hennes ligger på bakkenivå) mens hun sa "Luringen" flere ganger mens hun strøyk meg over hodet. Jeg er egentlig ganske stolt av meg selv.

Etter at Chi hadde gått opp med meg til inngangen av huset, satt hun meg ned mens hun tok på skoa sine. Mens hun holdt på med det løp jeg mot stua, men hun fanga meg inn. Jeg ble litt sur og prøvde igjen, og da sa Chi; "Hei du luringen kom hit!" Og så hentet hun meg og satt meg utenfor døra. Etterpå satt hun meg i garasjen mens hun hentet litt stål tråd derifra.

Jeg løp i garasjen en stund. Men så kom en og satt meg inn i reiseburet mitt. Det var dårlig gjort... Etter en stund kom Chi inn og ropte på meg. Hun lette etter meg en stund og. Jeg prøvde å få litt kontakt, også så hun meg og kom bort å sa "Neimen sitter du der da, hvem har satt deg der?" Jeg fnøys litt også gikk jeg og Chi ut til buret. Jeg fikk løpe en del mens Chi "sydde" igjen buret mitt med mer stål tråd. Også etter en stund måtte jeg inn i buret igjen. Og det var like greit for da var jeg ganske eplesulten.

Chi prater fortsatt om å flytte meg inn. Hun har sakt at mamman og stefaren hennes ikke vil det. Men etter det jeg gjorde i dag virker det som de har skjønr at jeg er fryktelig ensom om dagen, så jeg håper på å flytte inn om ikke så alt for lenge.